Forsøk ved Norges veterinærhøgskole tyder på at stressing av fisk som er bærere av IPN-virus ikke bare kan få virus til å formeres raskere, men også til å endres til sintere, mer virulente varianter.

At stress kan være en utløsende årsak til et IPN-utbrudd, har mange erfart fra felt. Pumping, transport og møte med saltvann er alle utfordringer for smolten som kan disponere for IPN. Men hvilke mekanismer ligger bak? Professor Øystein Evensen fra Norges veterinærhøgskole holdt et innlegg under et møte arrangert for fiskehelsepersonell i Oslo i november der han oppsummerte resultatene fra forsøk de har gjort for å belyse dette.*

IPN-virus kan klassifiseres etter hvilke aminosyrer som finnes på bestemte plasser i virusproteinene. Således har "TAT-varianten" treonin (T), alanin (A) og treonin som aminosyrer på plass nummer 217, 221 og 247 i virusprotein 2 (VP2). Denne varianten er kjent for å gi høy dødelighet. Men ved å bytte ut bare én aminosyre, til TTT, blir viruset ikke sykdomsfremkallende overhodet!

I ett forsøk hadde man fiskegrupper som var kronisk infisert med IPN-virus, enten TAT eller TTT. Fisk fra hver viruskategori ble så stresset ved jaging 15 minutter annenhver dag i en uke. Dagen etter denne stressperioden var virusproduksjonen mangedoblet sammenliknet med ustresset fisk. Virusbærere hadde med andre ord økt smitteproduksjonen kraftig etter stresset.

I tillegg hadde halvparten av fisken fra TTT-gruppen konvertert til virusgruppe TAT! Altså hadde stresset ført til en overgang fra ikke-sykdomsfremkallende IPN-virus til en høyvirulent type.

Nøyaktig hvordan dette skjer er ikke kjent. Fiskens immunsystem ble påvirket av stresset i forsøket. Dette ble vist ved måling av interferoner og andre immunmarkører underveis. Et redusert forsvar kan ha åpnet for den mer skadelige TAT-varianten. Men hvor kom så TAT'en fra i første omgang?

• TAT-virus kan allerede ha vært til stede i ikke-målbare mengder i TTT-gruppen, og selektert ut under den intense virus-produksjonen etter stresset.
• Eventuelt kan det ha skjedd en mutasjon fra TTT til TAT, som deretter er selektert fram.
  

Uansett; Funnene gir nok en grunn til å redusere stresspå-virkningen av smolt til et minimum. Stress vil redusere immunforsvaret, øke produksjonen av IPN-virus i bærerfisk og disponere for overgang fra "snille" til "sinte" varianter av virus.

* Forsøkene ble gjennomført med støtte fra EU og Norges forskningsråd. Koestan Gadan, Ane Sandtrø og Nina Santi har vært involvert i forsøkene.

Stressreduksjon - les mer .