| Hvor stor er en fisk - eller hvorfor de små lekker mest |
|
De fleste av oss er vant til å måle fisken i gram, kilo eller centimeter. Men kanskje er fiskens overflate en vel så viktig størrelse i enkelte sammenhenger? Når smolt overflyttes fra fersk- til saltvann, begynner den straks å lekke vann til omgivelsene. På samme måte som saltet i butten trekker lake ut av rakørreten, vil saltet i sjøvannet trekke vann ut av smolten. Lekkasjen skjer gjennom huden og via gjellene. Fisken skrumper, og må kompensere væsketapet ved å drikke sjøvann. Overskuddet av salt i vannet som drikkes må pumpes ut over gjellene ved hjelp av energikrevende ionepumper. Det er denne pumpekapasiteten som av og til kommer til kort, og som kan gi stor dødelighet rett etter utsett. Hva er det som gjør at pumpene ikke holder tritt? Utilstrekkelig smoltifisering er selvfølgelig standardsvaret. Økt pumpeevne er en av de viktigste endringene under smoltifiseringen. Men i tillegg må vi kunne anta at fiskens størrelse er av betydning. I denne sammenheng er størrelsen på overflaten av fisken, som kontinuerlig lekker vann til omgivelsene, en nøkkelparameter. Men er ikke overflaten vanskelig å beregne? Slett ikke - takket være en gjeng skotter1 som for et par års tid siden satte seg til å pakke inn laks av ulike størrelser i "Bounty" tørkepapir har vi en god formel for dette. Ved å klippe ut papiret som gikk med til hver fisk og beregne arealet av dette, kom de frem til følgende sammenheng mellom overflaten (O) og vekten (V) på en laks: O = 14,93 x V 0,59 Formelen viser at overflaten ikke er proporsjonal med vekten! En liten smolt har altså langt større overflate pr. gram kroppsvekt, og dermed langt større vannlekkasje enn en stor! En laks på 50 gram har for eksempel en overflate på 150 cm2, mens en dobbelt så tung fisk bare øker overflaten til 225 cm3. Det er derfor ikke ulogisk at liten smolt sliter mest med saltbalansen.
I tillegg går pumpene tregere ved lave temperaturer. Følgene av disse faktorene i kombinasjon er flere ganger observert i praksis, blant annet ved feltutprøvning av vaksiner. Blodprøver tatt av liten smolt satt ut i kaldt vann viser ofte forhøyede kloridverdier. Samtidig er antistoffnivået lavt, m.a.o. er immunsvaret på vaksinen redusert, en følge den konstante stresset fisken opplever.
Moralen er; 1O'Shea, Mordue-Luntz, Fryer, Pert and Bricknell; "Determination of the surface area of a fish"; Journal of Fish Diseases 2006; 29, 437-440 |
