I løpet av de siste 20 årene er produksjonen av laks og ørret nesten 30-doblet; fra ca. 35.000 tonn i 1987 til 1 million tonn i 2010. Effektive vaksiner og parasittmidler har vært viktige forutsetninger for denne utviklingen og de vil være det også i framtida. Imidlertid er tiden inne til å fokusere mer på hvordan vi håndterer de nye husdyra vi har ansvaret for. Er produksjonen etisk? Gir vi dem skånsom behandling og godt nok miljø?

Stress er uheldig, både med tanke på dyrevelferd og økonomi. Mange FoU-miljøer arbeider nå med å kartlegge stressnivået i oppdrett. Mer kunnskap og driftsopplegg som reduserer stress vil være svært viktig både for helse og vekst. Ikke minst gjelder dette i forhold til sjukdommer vi ennå ikke kan forebygge eller behandle. Der er det fiskens egen evne til å motstå sjukdom vi må satse på. Velferd og økonomi går her hånd i hånd. Med MTB som produksjonsstyring blir daglig tilvekst å regne som rente på biomassen – jo tidligere utslaktinga kan starte, desto bedre kan MTB-en utnyttes. Noen hundre gram ekstra slaktevekt utgjør mange kroner.

En stadig mer profesjonell næring stiller store krav til kompetansen hos sine leverandører. ScanVacc har bevisst satset på høyt kvalifiserte fagfolk, og bygger videre med økt kompetanse på fiskevelferd, stress og stressreduksjon.

En av fem laksesmolt som settes i sjøen når aldri frem tl slakt. Virusinfeksjoner er årsaken til en stor del av tapene, og økt kunnskap på dette feltet vil gi reduserte tap, skriver Øystein Evensen og Espen Rimstad i en kronikk på forskning.no. Rimstad og Evensen er professorer ved Norges Veterinærhøgskole.

Blant annet peker de på at høy tetthet og stress i oppdrett gir gode betingelser for infeksjonssykdommene.

Les hele kronikken her .